Denne artikkelen er puplisert hos Miljøjournalistene som skolensbidrag til årets konkurranse; Klikk her for full artikkel hos Miljøjournalistene
I dag reiser en vare ofte jorda rundt før den er
ferdigprodusert og på samme måte når den skal bli til avfall. Avfallsstrømmene
består både av mulige giftstoffer og nye ressurser som kan utnyttes på ulikt
vis. Byåsen skole i Trondheim har i ca. ti år samarbeidet med Akosombo
International School i Ghana som del av sitt Grønt Flagg prosjekt. (Grønt Flagg
er en internasjonal sertifiseringsordning for miljøundervisning som alle
skolene og barnehagene i Trondheim må innføre). Ett av temaene Byåsen og
Akosombo har jobbet med sammen er avfall. Denne artikkelen beskriver hvordan vi
har jobbet med temaene kildesortering, gjen-bruk og farligavfall og hvilke
erfaringer de to skolene har gjort.
Kildesortering
I Ghana er det ikke mange år siden plast- og metall
emballasje ble innført. Før det ble mat og andre varer pakket inn i naturprodukter
– ofte blader fra banantrærne. Folk var derfor vant med å kaste emballasjen fra
seg på bakken, fordi den raskt ble til jord i det varme klimaet. Når mat og
vann ble pakket inn i plast ble dette ett problem. Ikke bare var det stygt med
alt avfallet i gatene, men plasten tettet også avløpene og demmet opp for at
malariamyggen kunne yngle, eller den fylte opp elvene og strendene. På besøk
hos oss fikk de se hvordan skoleelevene og husholdningene måtte kildesortere i
klasserommet og hjemme. Vi dro på sorteringsanlegget og viste dem hvordan
materiale ble fordelt før det ble sendt til gjenvinning. Tilbake i Ghana
bestemte skoledirektøren at hele skolen skulle rydde opp i nærmiljøet. Men da
de skulle få søppelbilen til å hente avfallet manglet den bensin og et sted å
tømme det sorterte avfallet. Direktøren måtte kjøpe bensin, og de fant fram til
et sted hvor de gjorde om plast til stoler, og et annet som laget tradisjonelle
smykker av glassflasker. En spire var sådd i lokalsamfunnet og skolen kjøpte
inn kildesorteringsbokser slik de hadde sett i klasserommene våre for å tvinge
fram nye løsninger hos de som henta inn søppelet. I løpet av det siste året har
også regjeringa begynt å gi bøter til de som kaster søppel i gatene, og flere
lokalsamfunn er med på et prøveprosjekt med kildesortering. Elevene i Akosombo
har et fortrinn, og bidrar på andre skoler med informasjon og holdningsskapende
arbeide.
Gjenbruk
Ghana har helt til nå vært et fattig land, og selv om det
ikke lengre beskrives som et u-land er det fortsatt mange fattige der. Derfor
er de også flinkere enn oss til å utnytte de ressursene de har. Byåsen-elevene
har lært mange triks om hvordan det vi ofte tenker på som søppel kan komme godt
med i for eksempel kunst og håndverk faget. Eggeskall og knust glass brukes til
å lage mosaikkbilder. Blader og aviser blir til fine smykker og armbånd, eller
pappmasje til figurer og kart, som de da bruker i undervisningen. Men de lager
også bruksgjenstander som handlenett fra vannposer eller klessnorer fra
sugerør. Både vi og dem er gode på å kompostere matavfallet vårt. Men mens vi
bruker det som gjødsel i skolehagen, har de mål om å selge det som gjødsel til
bønder for å tjene penger til skolen.
Farligavfall
I Norge har vi etter hvert blitt ganske gode på å sortere ut
og håndtere farlig avfall. Men fortsatt havner mye av dette, som for eksempel
gamle PC-er og mobiltelefoner i land som Ghana. Her tjener folk penger på å ta
ut deler som de selger til ny produksjon. Det farlige avfallet blir ofte
liggende på dynga, og siger ut i jorda eller vannet og forgifter folk som bor i
nærheten. I enkelte bydeler i hovedstaden Accra vokser nesten ingen ting
lengre, og folk dør stadig yngre. Men selv når man er kjent med at dette er
farlig, er det ikke alltid greit å vite hva som inneholder giftstoffer. På
kildesorteringsanlegget i Trondheim fikk vi sammen lære om innholdet i
lysstoffrør. Vell hjemme i Ghana kunne elevene dele denne kunnskapen med resten
av skolen og unngå at de ble kastet i naturen slik praksisen hadde vært
tidligere.
Viktigste lærdommen for oss her i nord er at vi kan klare
oss med mindre. Menneskene i Ghana ser alltid så glade ut, selv om de ikke har
så mange ting, så store hus, så mye klær som oss. Lavere forbruk er den
viktigste måten å redusere avfallsstrømmene på.
Hver gang en delegasjon har vært på besøk i Ghana eller i
Norge deler vi den nye kunnskapen med resten av skolen og andre skoler i vårt
lokalsamfunn, i tillegg til at de som kommer deler nytt fra sitt hjemsted. Slik
har kunnskapen om avfallstrømmer i et nord-sør perspektiv blitt delt med langt
flere enn de som har vært med på reisene, og det som er delt gjennom
brevutveksling. 8. Juni reiser en ny gruppe fra Byåsen til Akosombo. Denne
gangen er det energi og fairtrade, to andre temaer vi har jobbet mye med, som
får hovedfokus. Målet på sikt er å at Ghana også skal bli del av Grønt Flagg ordningen, slik Norge er.
Theresa Elise
Opoku
På vegne av
7. Trinn Byåsen skole
(kildene mine er det jeg har lært
gjennom utvekslingen)
