Thursday, September 23, 2010

"Jeg synes vi er utrolig heldige!"

Overskriften er en av kommentarene jeg så på bloggen til topp blogger VOE! Hun er i Afrika nå og har skrevet litt om det. - Jeg blir utrolig rørt av å se bildene og lese innleggene. Det tror jeg er fordi vi også nylig har vert i Afrika og opplevd noe av det hun har. Det er sent og jeg er syyyykt trøtt, men tenkte jeg skulle skrive litt om tanker jeg nå har om det jeg oplevde mens vi var i Afrika tidligere i år, mest Ghana da, og kontrastene til skolehverdagen her i Norge.

Fare min er fra Ghana, et lite land i Vest-Afrika. Jeg har vert der ganske mange ganger og senest i vinter var jeg der i ca 4 måneder. Jeg føler jeg har vokst veldig på den opplevelsen. Det er egentlig helt fantastisk å ha muligheten til å bare kunne dra dit når jeg vil. Jeg har opplevd og lært utrolig mange ting der. Det ene jeg tenker ganske mye på er forskjellen på skolene, det er het utrolig at det går ann. I de store byene har de noen veldig fine skoler som til og med jeg kunne ha gått på :-s Men ute på landsbygda er det helt anerledes. Der er det fire pinner med strå over, det er skolebygningen deres. Det er bare noen gamle trestokker de kan sitte på og de har som regel ikke pulter. Her hjemme klager lærerne over at vi ikke har råd til og kjøpe blyanter så vi må ta godt vare på de, vi har ikke så mye penger til å kjøpe farget papir så vi må bare klippe helt ute i kantene. Men vi har i hvertfall de tingene, noen av skolene der har ikke engang skolebøker, elevene får kanskje et ark som de kan skrive på også forteller læreren oppgavene og det som står i bøkene. Noen har ikke tavle så ingenting blir skrevet ned på tavla alt blir lært muntlig! Jeg vet jeg hakker ned på lærere nå, jeg baklager det men blir bare sykt frustrert. Mange av ungene kan ikke gå på skole fordi foreldrene trenger dem til å jobbe på åkeren eller med å gjete dyrene så familien får nok penger å leve av. Veldig ofte er det den eldste ungen som får gå på skole og utdanne seg til noe. Det er en veldig sterk følelse når du ser en liten gutt på kanskje tre år gå 3 km for å hente vann med moren sin, så familien har vann den ene dagen - også er det å gå de samme 3 kilometerne neste dag, og dagen etter det.

(Den her lille karen møtte vi i 2008 når vi var i Ghana, han var med moren sin på jobb. Hun solgte mat i veikanten av en hovedveg! :-)

Jeg kjenner meg selv og hvis moren min har sagt - du må gå 3 km for å hent vann i dag, da har jeg kommt til og sagt noe som, "Hæ, kødde du med mæ no. Æ gjør det seinar ska bare se ferdig det programmet her på tv! " Begynner faktisk å grine nå, jeg tenker på alle de gangene vi har kjørt gjennom de fattigste mest falleferdige landsbyene jeg noen gang har sett, der ingen har råd til klær og kanskje har gått i de samme klærne i noen år! Men uansett hvordan det ser ut har de altid et smil om munnen, det er så rørende. Her kommer vi i bil, sitter med hver vår pc på fanget, hver vår ipod i ørene og hver vår mobil i hånden. De har kanskje noen utslitte sandaler som de går flere kilometer med hver dag. Men alikevel smiler de fra øre til øre!

Veldig mange tenker på Afrika som fattig og ekkelt. Men jeg synes de er rikere en oss på mange måter. De har en helt fantastisk kultur, de har hverandre og det er jo egentlig det viktigste. Her sitter en på pc, en sitter og ser på tv den tredje er på trening - vi har hverandere men på en helt annen måte hvis dere skjønner! Jeg foreksempel hadde ikke greid meg uten tv eller pc over lengre tid, jeg prøver ikke å si at vi er helt forferdelige som sitter og bruker pc og sånt med det er en ganske stor forskjell fra de der "nede" og vi her "oppe" Noen der har jo mac og mye finere hus og biler enn det jeg noen gang kunne ha drømt om, men gjenomsnits livet der er ganske forskjellig fra vårt liv. For meg betyr musikk, ALT, jeg tuller ikke, det er helt sykt hvor avhenging jeg er blitt av musikken. Det tror jeg egentlig jeg har arvet fra den afrikanske siden av familien. Uansett hvor vi kommer har de tid til en dans og en sang. De finner seg noe å tromme på og lager de mest utrolige sanger og sykt kule danser. Helt annerledes enn det jeg er vant til, men musikk er så mye forskjellig og jeg føler at musikk er en veldig stor del av livene til veldige mange afrikanere! Jeg har jo mine teorier og jeg tror istedenfor å sitte på pc og sånt "lager" de musikk. Dette høres sært ut, men jeg er helt sikker på at alle afrikanere er født med bra rytme sans! Jeg har desverre ikke arvet det, men men. Nå snakker jeg om "afrikanere" som et folkeslag som jeg ikke har noe med å gjøre, jeg mener ikke det altså jeg synes alt bare er så kult med andre kulturer, misforstå meg rett. På en av komentarene stod det "jeg hadde aldri klart og dra til afrika" Det skjønner jeg ikke helt, det er helt anerledes og det verste er vel toalettene, de skal jeg ikke nevne noe mer for å si det sånn! - Men hvofor ikke, du har aldri vert der og du vet ikke hva som er der. Du har kanskje sett bilder og dokumentarer på tv men det er ikke det samme! Prøv det!!!! :-) Senest i dag sa jeg til ei vennine at jeg ikke trodde hun var klar til og bli med til Ghana, med det mener jeg ikke at jeg ikke vil ha henne med, jeg er syykt glad i henne det er ikke det. Du kan jo dra til afrika og ligge og slappe av på stranda, men vi er sånn som drar rundt omkring og opp og ned for å få med oss alt. Noen ganger er det utrolig slittsomt men det er veldig lærerikt. Men for å være helt ærlig, Jeg synes vi er utrolig heldige!!!

Nå er jeg så trøtt at hvis jeg fortsetter å skrive kommer enda flere ord til og bli helt krasj, faktisk så skrev jeg alt feil tre ganger (alr, aly, akt) LOL!


Abena I (Sandra)

Sunday, September 5, 2010

Public activityday with 4H





Finaly, the letters have arrived at Byåsen!

We have now been back in school for two weeks, so it was time to bring all the letters my mother brought from our friend in Akosombo in July to my school. My friends came running to help out, they were surprised to see how much it was - and couldnt wait to open it. But first we had to hand it over to the school coordiaantor - Johanne.


Johanne got the letters to give to all the teachers and students.
Johanne, me and my dad. And mamma was talking to Johanne about all the childrens from Akosombo that send there rigards, and the plans for the comming year.